Nå skal også torskens sæd bli til godsaker
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver, som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Torskemelke er dessuten for delikatesse å regne i enkelte kulinariske kretser, men det skal vi la ligge i denne omgang. Nå skal det handle om produkter av fiskens sæd ved bruk av hydrolyse.
Skreien er full av rogn – og melke
I disse dager er den etterlengtede skreien på full fart inn mot den nordnorske kysten for å gyte. Hunnfisken er full av rogn, som både er en sentral del av delikatessen skreimølje, og som også utnyttes industrielt til kaviar, hermetikk og andre matprodukter til mennesker.
Men hanntorsken er like full av den andre bestanddelen som skal til for at torsken gyting skal resultere i nye generasjoner torsk: Melke – spermien eller sæden til fisken.
Og den har det vist seg litt mer utfordrende å finne god anvendelse for.
I forskningsprosjektet «TOPP – Torskemelke: Olje og proteinprosessering», er målet å utvikle og forbedre hydrolyseprosesser for å kunne lage nye, verdifulle produkter av torskemelke. Enzymatisk proteinhydrolyse er en prosess der man splitter proteiner ved hjelp av enzymer. Enzymer virker som en slags «saks», som klipper større proteiner til små vannløselige proteiner. Disse vannløselige proteinene kalles peptider og kan så tørkes til et proteinpulver.
--Vi skal teste peptidene fra torskemelke for helsefremmende effekter relatert til livsstilssykdommer, sier Nofima-forsker Birthe Vang.
Hun er prosjektleder i TOPP.
Samarbeidspartnere i prosjektet er Nuas Technology som har utviklet et flyttbart hydrolyseanlegg med patentert hydrolyseteknologi, Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som skal jobbe med blant annet inndamping og seperasjon av hydrolysatet, og fiskeproduksjonsbedriften Nord-Senja Fisk AS som er leverandør av torskemelke.
Arbeidet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
--For å forstå potensialet for verdiskaping av innmat fra hvitfisk ved bruk av metoder som hydrolyse, er det en forutsetning at vi klarer å skaffe oss økt kunnskap på området. Med kunnskapen som frambringes i prosjektet vil vi kunne skape merverdi for norsk hvitfisknæring og bidra til økt verdi på hele råstoffet, sier Birthe Vang.
Øvrige deltakere i prosjektet er Kjersti Lian, Marte Jenssen, Tone Aspevik, Sileshi Wubshet og Åge Oterhals fra Nofima, Frode Blålid fra Nuas Technology, Ignat Tolstorebrov fra NTNU og Egil Johansen fra Nord-Senja Fisk.
TOPP er et to-årig prosjekt og forskerne er allerede i gang med labarbeid. Det er viktig at metodene testes i labskala før de oppskaleres til industriskala hos Nuas Technology. Det som kommer ut av Nuas’ testproduksjon ved fiskebruket i Botnhamn på Senja, vil blir introdusert for potensielle kunder for uttesting.
