Pressemelding

Samer som urfolk har en kollektiv rett til fullverdig kunnskap om egen helse. En slik kunnskap forutsetter registrering av samisk etnisitet i helseregistrene. Sametingets plenum har derfor vedtatt å utrede mulighetene og vilkårene for å registrere samisk etnisitet i Folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistrene.

Helseregistrene brukes til å holde oversikt over sykdomsforekomsten i Norge, og til å forske på årsaker til sykdommer som kreft og hjertesykdom.

– Viktig med større kunnskap

I dag registreres ikke etnisitet i de lovbestemte helseregistrene. Dette er en arv etter 2. verdenskrig. Derfor vet vi heller ikke noe sikkert om forekomsten av for eksempel kreft og hjertesykdom i den samiske befolkningen. Slik kunnskap er viktig for å forebygge sykdom i en befolkning.

Når vi i Norge utvikler for eksempel kreft eller hjertesykdom, så er vår lege pålagt å melde dette til henholdsvis Kreftregisteret eller Hjerte- og karregisteret, som knytter det til vår unike personnummeret fra Folkeregistret.

– Sametinget ønsker også å utrede muligheten for at samisk etnisitet kan knyttes til personnummeret, slik at vi får større kunnskap om helsen til det samiske folk, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

I dag er det allerede anledning til å registrere samisk språk, men all den tid mange samer ikke behersker et samisk språk behøves flere opplysninger registrert. Sametingets valgmanntall er utelukkende et valgmanntall og ufullstendig som folkeregister.

Etnisitet kun i forskningsprosjekter

Selv om det i dag ikke er lov å registrere etnisitet i offentlige registre, er det imidlertid lov å registrere slik informasjon i forskningsprosjekter.

I befolkningsundersøkelser som SAMINOR og ungdomshelseundersøkelsene har det blitt samlet inn betydelige mengder informasjon om samisk etnisitet, sykdom og helse.

– Det har gitt veldig viktig kunnskap om den samiske folkehelsen, men de er ikke landsomfattende, og gjennomføres som regel kun hvert 10. år. De lovbestemte helseregistrene oppdateres kontinuerlig, er landsomfattende og gir oss årlige statistikker om sykdomsforekomsten i Norge. Sametinget mener derfor at helseregistrene må inneha opplysninger om samisk etnisitet, for å skaffe til veie fullverdig kunnskap om den samiske folkehelsen, sier Mikkelsen.

Ønsker etiske retningslinjer

Det er imidlertid viktig å huske på at det i den hardeste fornorskningsperioden foregikk forskning på samer som hadde en klar raseideologisk overbygning. Forskningen innebar blant annet gravplyndring og ydmykende målinger av samers hodeomkrets i flere samiske områder til langt etter 2. verdenskrig.

Mikkelsen mener at dagens forskere og helsemyndigheter må være bevisst denne historien, og erkjenne at minnene og skammen fra forskningen og fornorskningen lever i beste velgående i Sápmi.

– Det er viktig at helseforskningsprosjekter, og eventuelt helseregistre i fremtiden, formidler informasjon om samers helse på en varsom og nyansert måte slik at ytterligere stigmatisering unngås. Derfor ønsker Sametingsrådet at etiske retningslinjer for samisk helseforskning foreligger snarest mulig, og starter derfor arbeidet med å utrede muligheter og vilkår for registrering av samisk etnisitet i Folkeregisteret og de lovbestemte helseregistrene, sier Mikkelen.