Pressemelding

Debatten om skolegudstjenestene går landet rundt. På Voss vil rektorene avlyse denne tradisjonen. De kan fort få følge av flere.  Det er en utvikling vi er sterkt uenig i. Skolegudstjenestene bør bestå. Vårt samfunn bygger på kristne verdier som er over 2000 år gamle. Den norske Kirke har vært en hovedleverandør av etikken og moralen som holder nasjonen Norge sammen. Skolegudstjenesten er en arena for å bli kjent med denne tros- og kulturarven og dermed en viktig kunnskapsarena.

Konflikter med opphav i religion og livssyn starter som regel fordi man har lite kunnskap om hverandre og fordi det ikke er dialog. Unge i dag har behov for å møtes ansikt til ansikt og bli kjent med hverandres holdninger til tro- og livssynsspørsmål. De som debatterer skolegudstjenester, snakker sjelden om religionsdialog. Skal vi forstå mennesker med annet livssyn må vi bli kjent med hverandres religiøse uttrykk.  Det er grunnlaget for et livssynsåpent samfunn.

Preses i Den norske Kirke, Helga Haugland Byfuglien har vært tydelig på at en gudstjeneste er trosformidling. «Når en rektor gjerne vil komme til kirken til jul, men ber om at det verken skal bes Fadervår eller synges julesalmer, da bør svaret fra kirken være nei – for det er ingen gudstjeneste.» Vi er enig med Byfuglien. Ingen kan forvente at kirken skal gå på akkord med dette.

Julegudstjenesten er ikke arenaen for å snakke om skyld og soning, men kristendom handler vel så mye om respekt og nestekjærlighet. I skolegudstjenestene kan prestene snakke om det som binder oss sammen -  nestekjærlighet – respekt – menneskeverd. Hvorfor ikke la budskapet om å elske din neste prege hele satsingen på skolegudstjenester og la det bli del av en større dialog om kultur og religion.

Selvsagt skal de som ikke ønsker å delta på en skolegudstjeneste få slippe. Men dersom prestene framstår med respekt og forståelse for andre, kan det umulig være skadelig at de fleste elevene deltar. Tvert imot! Den norske Kirke er fortsatt en folkekirke med et medlemstall på 3,8 millioner mennesker, eller 73 prosent av befolkningen. Og den norske stat er fortsatt bygget på kristne og humanistiske verdier, i følge Grunnloven.

Bente Stein Mathisen

Stortingsrepresentant Høyre

Norunn Tveiten Benestad

Stortingsrepresentant Høyre