Pressemelding

Torsdag 27. april inviterte Nordkapp Kommune til seminaret «Plankton – fra Barentshavet til Paris». Fem foredragsholdere var samlet for å snakke om Norges framtid innen ressurser, med utgangspunkt i Barentshavet. Arrangementet varte rundt 3 timer. Da fikk både elever fra Nordkapp videregående skole og voksne fra næringslivet høre om hvilke muligheter Barentshavet har å by på.

En av foredragsholderne, Vidar Haukebøe, informerte ungdommene om hvilke muligheter de kan ha hos Statoil i framtida. Han opplyste også om at Statoil ønsker lærlinger fra Nord-Norge, og prioriterer derfor søkerne som kommer fra nord. Han informerte også om arbeidsplasser som kommer til å oppstå og hvilke muligheter dette kan inneholde for unge i dag. Vidar Haukebøe fortalte også om hvilke krav det er for å få en slik lærlingplass hos Statoil. Han hevdet at det aller viktigste når man søker på lærlingeplass hos dem er å være oppegående og imøtekommende. Han informerte om at gode karakterer var viktig, og at karakterer er noe som følger med i arbeidslivet også. ‘’ For å få lærlingeplass hos oss er gode karakterer viktig, men hva er en god karakter? Du behøver ikke bare ha femmere eller seksere. Firere er også gode karakterer!’’. Elevene fra 1AAA fikk en oppvekker da Haukebøe kunne meddele at i arbeidslivet sees en firer på som en god karakter. Han anbefalte også skoler om å lære elever hvordan man skal søke på jobber og hvordan man skal skrive CV-er.

Geir Seljeseth er regionssjef i Norsk olje og gass, med arbeidssted i Tromsø. Geir har bakgrunn fra å vær videregåendeskole lærer og journalist. Han forteller at jobben hans innebærer at man må være godt kjent rund kysten å ha kunnskap om spesielt dette. Foredraget inneholdt informasjon om oljefunnene i Barentshavet, Norge som en oljenasjon og fremtidige forekomster. Han la spesielt vekt på hvordan det arbeides med petroleumsindustrien i Barentshavet og reisen fra funn til produksjon. Han snakket mye om hvordan vi skal ha en bærekraftig framtid samtidig som vi skal forsyne hele verden med nok energi til å dekke behovene vi lever med i dag.  Seljeseth fikk fram at Barentshavet vil stå for mesteparten av oljeproduksjon i fremtiden og at det vil være stor aktivitet i Barentshavet i mange 10 år fremover. Norge er en stormakt med tanke på de store havarealene utenfor landområdene, det er derfor store behov for kompetente ungemennesker som kan utvikle fremtida. Norsk olje og gass vil sikre verden energi og sikre velferd til Norge.

Christin Kristoffersen ble selv politisk engasjert etter utøya hendelsen rammet en av hennes to sønner. Etter seks måneder på sykehus ble politikken viktig for både Kristoffersen og hennes familie. Multikulturelt samfunn ble sentret for deres politikk, der de satt høyde for samhandling mellom kulturfolk og lokale. Kristoffersen sitter i dag i det Arktiske rådet, som en av fire kvinner. Kristoffersen delte inn hennes innlegg i 3 hoveddeler; sentralisering, digitalisering og klima som vær- og samfunnsfenomen. I dag har over 50% av verdensbefolkningen sentralisert seg i byer. Innen 2050 har hun anslått at over 70% har sentralisert seg i byene. Dette er noe Kristoffersen ser på som en negativ utvikling, fordi mye av ressurslagrene vår ligger på regionene. Størrelsene på byene og tettstedene skal få mindre betydning i fremtiden etter hennes ønske. Kristoffersen ser på digitalisering som en smartere løsning på den kommende sentraliserings utviklingen. Unge mennesker som flytter fra regionene og inn til byer for å ta utdanning, kommer sjeldent tilbake til regionene. Hun vil utvikle en næring hvor kommunikasjonsmuligheter er svært viktig og jobbe med lokalbefolkningen. Det er ofte ikke muligheten til store aktører på regionene. Dette åpner muligheten til å sette sammen Micro finansielle enheter, det vil si å satse på små/mindre bedrifter som skal være bærekraftig for stedet. På slutten av innlegget forteller Kristoffersen om klima som et vær og samfunns fenomen. Om mineralene som vi tar utnytte av og de forventete ressursene. Vi må greie å bygge opp et samfunn som er uavhengig av store aktører og deres innflytelse. Konsensus politikken som er i arktisk gjør dette mulig, det er en enighet om hvordan utviklingen skal fungere. Et problem som støtter på den politikken er Donald Trump fra Amerika sitt sitat «America first». Da stiller Kristoffersen spørsmål om dette vil gjelde utviklingen for arktisk også?

Eyolf Strømme-Svendsen (26 år) tok realfag på videregående og studere sivilingeniør på bygg og konstruksjon. Strømme-Svendsen er her i forbindelse med plankton – fra Barentshavet til Paris seminaret, hvor han oppfordre oss unge til å velge realfag, og veien videre for unge og Norge. Strømme-Svendsen startet foredraget med en kort presentasjon av seg selv, og sine drømmer han hadde på vgs. Etter utallige timer med skiøkter og trening for å oppnå drømmen som marinejeger fant han ut at dette ikke var riktig vei for han. Strømme-Svendsen startet på sivilingeniør utdanning på NTNU i Trondheim. Videre i foredraget fortalte han om noen av sine medelever som hadde en annen oppfatning av ingeniørutdanningen enn andre, og selv om disse medelevene ikke hadde «topp karakterer» hadde de klart å skape brilliante produkter ved hjelp av kreativitet og lidenskap.   Strømme-Svendsen snakket også om det nye prosjektet «den nye oljen» han er del av sammen med 5 andre. Prosjektet gikk ut av de hadde en stor frihet til å gjøre hva de ville, men det var en betingelse som gikk ut på at alt de sa skulle være 100% sant og ren fakta. Målet var å engasjere oss unge, og ikke la de eldre sitte med all makten over vår fremtid.   

Ungdommene som var på seminaret syntes at det var veldig lærerikt. Foredragsholderne var veldig flinke til å holde ting gående og ikke få det til å bli kjedelig. Samtidig som elevene ble informert om de forskjellige mulighetene de har i fremtiden.