Pressemelding

Tall fra Skattedirektoratet viser at omsetningen av avansert biodrivstoff i første halvdel av 2018 har økt betydelig sammenliknet med fjoråret. – En gledelig utvikling, mener Drivkraft Norge og Nobio, som begge er en del av samarbeidet Biodrivstoff 2030. Organisasjonene advarer mot å gjøre kortsiktige endringer i biodrivstoffpolitikken.

Skattedirektoratet henter inn månedlige tall for omsetning av biodrivstoff i forbindelse med avgiftsinnkrevingen. Tallene viser at for første halvår i 2018 har omsetningen av biodrivstoff gått noe ned, og ligger på 12 % av drivstoffomsetningen. Tallene viser også at andelen avansert biodrivstoff, som er laget av avfall, øker.
– Det er gledelig å se at bruken av avansert biodrivstoff øker. Litt over halvveis i året er det omsatt omtrent like mye avansert biodrivstoff som i hele fjor. Dette viser at sammensetningen av råstoff har endret seg ved at vi får mer av det biodrivstoffet som myndighetene ønsker mer av, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
Også Norsk Bioenergiforening (Nobio) er positive til tallene:
– Utviklingen er positiv, men det er viktig å huske på at raske regelverksendringer skaper usikkerhet og hindrer investeringsbeslutninger. Det blir nå viktig å holde kursen stødig slik at vi legger til rette for produksjon av avansert biodrivstoff i Norge. Da det ble innført en biodieselavgift i 2010, gikk den nyåpnede fabrikken i Fredrikstad konkurs. Det er viktig at historien ikke gjentas ved behandling av statsbudsjettet for 2019, sier daglig leder Martin S. Kristensen.
Behov for langsiktig biopolitikk
Regjeringen har uttalt at den skal se på differensierte veibruksavgifter for biodrivstoff omsatt utover omsetningskravet i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Drivkraft Norge og Nobio mener det er riktig å gjøre en grundig utredning av hvordan avgiftene for biodrivstoff skal innrettes etter 2020, og advarer mot å gjøre endringer i avgiftspolitikken før disse er utredet.
- Å endre vedtatt politikk uten en grundig vurdering av alternativer og konsekvenser, bør unngås. Biodrivstoffet som omsettes i Norge er bærekraftsertifisert i henhold til EUs krav, noe som betyr at råvarene ikke kommer fra arealer med høy biodiversitet eller høyt karboninnhold, som regnskog eller torvmyr. Det er avgjørende at det løpet som er lagt for biodrivstoff frem til og med 2020 står ved lag for å skape trygghet og forutsigbarhet for aktørene i bransjen, sier Kristensen.
- Vi anbefaler å utrede og lage en langsiktig plan for økt bruk av fornybart drivstoff, også etter 2020. Utredningen bør blant annet se på reduksjonsplikt, der målsetningen er reduserte klimagassutslipp fremfor volumandel omsatt biodrivstoff. På den måten kan vi få et mer teknologinøytralt virkemiddelapparat som treffer målet bedre, sier Nøstvik.