Pressemelding

Miljødirektoratet - 06.05.2021

Mer avansert biodrivstoff på norske veier

To tredeler av biodrivstoff som selges i Norge er nå basert på avfall og rester. Samtidig stuper bruken av palmeolje.

Flytende biodrivstoff bidro til å kutte Norges utslipp med 1,2 millioner tonn CO2 i 2020.

- Det er en gledelig utvikling at det selges mer avansert biodrivstoff og at palmeolje fases ut. Det viser at vi er på riktig vei, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Hvert år rapporteres tall for omsetningen av flytende biodrivstoff til veitransport til Miljødirektoratet. I 2020 var det totalt 12 selskaper som rapporterte inn salg av dette i Norge. Den nye sammenstillingen viser at det ble solgt 100 millioner liter mer avansert biodrivstoff i Norge i fjor enn året før.

Faktaboks: Avansert og konvensjonelt biodrivstoff

  • Avansert biodrivstoff lages i hovedsak av rester og avfall, som for eksempel brukt frityrolje.
  • Konvensjonelt biodrivstoff lages av rapsolje eller andre råstoff som kunne vært brukt som mat eller dyrefôr i stedet.
  • Avansert biodrivstoff er generelt mer bærekraftig enn konvensjonelt.

500 millioner liter flytende biodrivstoff

Tallene viser at biodrivstoff utgjorde omtrent 13 prosent av alt flytende drivstoff som ble brukt til veitransport. Totalt ble det brukt 500 millioner liter flytende biodrivstoff i 2020. Dette er en nedgang på 115 millioner liter sammenlignet med 2019. Norge har et omsetningskrav som i 2020 påla de som selger drivstoff å bruke minst 21 prosent biodrivstoff, men fordi avansert biodrivstoff dobbeltelles blir innblandingen lavere.

Palmeolje nesten borte fra norske veier

Palmeolje på norske veier gikk ned med 98 prosent i 2020 sammenlignet med året før. I 2020 utgjorde palmeolje og biprodukter 0,4 prosent av alt flytende biodrivstoff i Norge.

- I fjor var det nesten ikke noe palmeolje på norske tanker. Det er svært positivt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Prisen på palmeolje, innføring av veibruksavgift 1. juli 2020 og høyere krav til andel avansert biodrivstoff er mulige forklaringer på nedgangen.

Palmeolje som tilfredsstiller kriteriene for bærekraft, er tillatt innenfor omsetningskravet. EU har likevel definert palmeolje som et råstoff med stor risiko for negative konsekvenser som følge av indirekte arealbruksendringer.

I 2020 var slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr det mest brukte råstoffet, etterfulgt av raps og brukt frityrolje. 66 prosent av alt brukt råstoff kom fra Nord-Amerika og 26 prosent fra Europa. 1 prosent var norsk råstoff.

Biodrivstoff kutter utslipp av klimagasser

Flytende biodrivstoff bidro til å kutte Norges utslipp med 1,2 millioner tonn CO2 i 2020.

For å beregne den globale klimaeffekten av biodrivstoff, inkluderes også utslippene fra produksjon. Biodrivstoff som brukes til oppfyllelse av omsetningskravet, må oppfylle EUs bærekraftskriterier. Det innebærer blant annet at det skal beregnes og rapporteres inn klimagassutslipp over livsløpsløpet til biodrivstoffet.

Når vi inkluderer slike livsløpsutslipp, førte bruken i Norge i fjor til en noe lavere reduksjon av utslipp, på totalt 1 millioner tonn CO2-ekvivalenter globalt.

I tillegg til de direkte livsløpsutslippene som er omfattet av bærekraftskriteriene, kan bruk av konvensjonelt biodrivstoff gi utslipp fra indirekte arealbruksendringer (ILUC). Dette kan for eksempel være at skog hugges for å dyrke mat, fordi jordbruksområder blir lagt om fra matproduksjon til produksjon av råstoff til biodrivstoff.

Dersom vi også inkluderer risiko for utslipp fra ILUC, kan vi si at norsk biodrivstoffbruk reduserte de globale klimagassutslippene i underkant av 800 000 tonn CO2-ekvivalenter i fjor.

Økt produksjon av biogass

Biogass kan benyttes som biodrivstoff, men er ikke omfattet av omsetningskravet, og er dermed ikke en del av statistikken over. Foreløpige tall fra rapportering til Miljødirektoratet etter utslippstillatelsen til biogassanleggene, viiser at produksjonen av norsk biogass med drivstoffkvalitet i 2020 var 344 GWh, en økning på 14 GWh fra året før.

Biogass med drivstoffkvalitet brukes i hovedsak til veitransport. Målt i literekvivalenter utgjør dette omtrent 34 millioner liter.

Norsk biogass med drivstoffkvalitet lages først og fremst av rester og avfall. Restene fra biogassproduksjonen kan bidra til å resirkulere næringsstoffer i organisk avfall når det brukes som gjødsel.

Avansert biodrivstoff også i luftfart

I 2020 ble det innført omsetningskrav i luftfart, hvor de som selger drivstoff må bruke minst 0,5 prosent avansert biodrivstoff. Fem selskaper rapporterte inn salg av dette til Miljødirektoratet.

Det ble omsatt 2,5 millioner liter avansert biodrivstoff i luftfart i Norge i 2020. Biodrivstoffet var laget av slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr, og brukt frityrolje fra Europa.

Faktaboks: Flytende biodrivstoff i veitrafikk i Norge

Totalt volum flytende fossilt drivstoff og biodrivstoff på vei 

  • 2020: 3,8 milliarder liter
  • 2019: 3,9 milliarder liter
  • 2018: 4,1 milliarder liter

Totalt flytende biodrivstoff på vei

  • 2020: 500 millioner liter
  • 2019: 615 millioner liter
  • 2018: 497 millioner liter

Avansert flytende biodrivstoff på vei

  • 2020: 330 millioner liter
  • 2019: 233 millioner liter
  • 2018: 192 millioner liter 

Konvensjonelt flytende biodrivstoff totalt på vei

  • 2020: 170 millioner liter
  • 2019: 382 millioner liter
  • 2018: 305 millioner liter

Konvensjonelt flytende biodrivstoff laget av palmeolje og biprodukter fra palmeolje på vei 

  • 2020: 2 millioner liter
  • 2019: 118 millioner liter

2018: 92 millioner liter  

Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS