Pressemelding

Ikke uventet sto luftfarten for den klart største nedgangen i kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge i 2020. Norske kvotepliktige utslipp gikk ned med 7 prosent sammenlignet med 2019.

- Pandemiåret i fjor ga lavere utslipp av klimagasser fra kvotepliktig sektor i Norge og EU. For at Norge skal nå klimamålet med 50 til 55 prosent utslippskutt innen 2030, er det viktig at alle bedrifter jobber for å kutte utslippene, når situasjonen etter hvert heldigvis vender tilbake til det normale, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

150 norske virksomheter rapporterer utslipp under EUs system for klimakvoter til Miljødirektoratet, inkludert fire luftfartsoperatører. Hensikten med systemet er å redusere utslippene av klimagasser.

De norske kvotepliktige utslippene gikk ned med 7 prosent i 2020, sammenlignet med 2019, viser den foreløpige oversikten over kvotepliktige klimagassutslipp. Utslippene ble redusert med 2 prosent fra 2018 til 2019.

Faktaboks1: Foreløpige tall for kvotepliktige klimagassutslipp i 2020

• De kvotepliktige utslippene som rapporteres til Norge var totalt 24,3 millioner tonn i 2020, en nedgang på 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fra 2019.
• Luftfart hadde utslipp av klimagasser i underkant av 1 million tonn CO2-ekvivalenter i fjor.
• De 150 norske virksomhetene som er omfattet av EUs system for klimakvoter, må hvert år rapportere sine utslipp til Miljødirektoratet innen 31. mars.
• Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, men skal også godkjennes av Miljødirektoratet.
• Noen av rapportene er fremdeles under godkjenning. Tallene kan derfor endre seg noe fram til alle rapportene er endelig godkjent.

Stor reduksjon i klimagassutslipp fra luftfart

Luftfarten var den bransjen som hadde den største nedgangen i utslipp av klimagasser. Nedgangen på hele 63 prosent fra 2019 til 2020 utgjør mer enn halvparten av de totale reduksjonene av norske kvotepliktige utslipp.

Fire luftfartsoperatører rapporterte sine utslipp for 2020 til Miljødirektoratet. Norwegian reduserte utslippene med 71 prosent som følge av den sterkt reduserte reiseaktiviteten. SAS rapporterer til svenske miljømyndigheter.

Nedgangen i norske utslipp fra luftfarten er tilsvarende reduksjonen i resten av EU.

Klimagassreduksjon i hele EU

Foruten nedgangen i antall reisende med fly, skyldtes mye av reduksjonen av klimagasser i EU i fjor at kraftsektoren fortsetter å kutte bruk av kull, til fordel for gass og fornybar energi.

Utslippene fra kraftsektoren falt med nesten 14 prosent. Øvrig industri har også merket nedstengninger. Utslippene fra tungindustrien gikk ned med litt over 7 prosent fra 2019 til 2020 i EU totalt.

Også kutt i utslipp fra petroleumsindustrien

Klimagassutslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gikk ned med 5 prosent i fjor fra året før. Petroleumsindustrien er med dette den sektoren som, etter luftfarten, hadde høyest reduksjon av utslipp av klimagasser i 2020.

De største reduksjonene skyldes vedlikehold, lengre opphold i produksjon som følge av brann og haleproduksjon ved en del eldre felt.

Stort sett nedgang i utslippene fra fastlandsindustrien

Jevnt over er utslippene fra de aller fleste sektorene i fastlandsindustrien redusert i 2020.

Unntaket har vært ferrolegeringsindustrien som har økt sine utslipp med 130 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det skyldes i stor grad økt produksjon hos Wacker, etter en kapasitetsutvidelse i 2019. Utslippene økte med rundt 90 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Faktaboks2: Kvotesystemet strammes inn

• Hensikten med EUs klimakvotesystem er å redusere utslippene av klimagasser.
• Systemet setter et felles tak på antall tonn CO2-ekvivalenter de europeiske bedriftene samlet kan slippe ut i en angitt periode.
• Det trykkes én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter som kan slippes ut under taket.
• Alle virksomheter som omfattes av systemet, må hvert år levere inn én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.
• Virksomhetene får noen kvoter gratis av myndighetene, resten må kjøpes, slik at de kan dekke utslippene sine. Slik skal det lønne seg å kutte utslipp.
• Fram til og med 2020 reduseres den tilgjengelige kvotemengden med 1,74 prosent hvert år. Det europeiske kvotetaket vil i 2020 være 21 prosent lavere enn utslippene i 2005. Videre mot 2030 vil den tilgjengelige kvotemengden reduseres med 2,2 prosent årlig.

Det har lenge vært et overskudd av kvoter i markedet. I januar 2019 startet markedsstabiliseringsreserven opp. Denne mekanismen skal gradvis hente ut overskuddskvoter fra markedet, så lenge overskuddet er over et fastsatt nivå, for å stabilisere markedet.