Pressemelding

Torsdag 8. juni stemte Jonas Gahr Støres Arbeiderpartiet ned regjeringens forslag om innstramminger i særfordeler for flyktninger, og sier dermed nei til å følge opp flyktningeforliket, som de selv var med på for ett år siden. Dette viser at Støre vingler om flyktninger.

Ved å stemme mot innstramminger i særfordeler for flyktninger viser Ap sitt sanne ansikt. De velger trygdelinjen, fremfor arbeidslinjen. Slik dagens regelverk for flyktninger er utformet, gis det få eller ingen insentiver til å arbeide. Flyktninger får fulle minsteytelser uavhengig av arbeidsinnsatsen deres mens de var i yrkesaktiv alder. Vi vil derfor fjerne særfordelene for å styrke arbeidsincentivene. Høyre mener at det alltid skal lønne seg å arbeide.

Gjennom flyktningeforliket ble vi enige med Arbeiderpartiet at regjeringen skulle ”gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig”. På bakgrunn av denne enigheten har vi nå foreslått å øke det generelle botidskravet fra 3 til 5 år, oppheve særfordelene, behovsprøve ordningen.  Dessverre velger Ap å stemme ned dette, og dermed følger de ikke opp intensjonen i flyktningeforliket. Det eneste forslaget de går med på er å stille krav om 5 års botid for å motta kontantstøtte.

Det er urimelig at flyktninger skal ha bedre trygderettigheter enn andre. Skal vi kunne opprettholde vår rause velferdsstat er vi avhengig av at de som kan jobbe, faktisk jobber. Det er derfor bekymringsfullt at vi kun har en lav andel flyktningeinnvandrere i jobb (50,8 %). Velferdsytelser står for 39 % av inntekten for kvinner, og 26,1 % for menn.

Det er ikke bærekraftig at Norge har en situasjon hvor kun halvparten av flyktninger og familiegjenforente jobber, hvor inntektene deres er vesentlig lavere og mange er stønadsmottakere. Brochmann 2-utvalget anbefalte innstramminger i særfordelene, og det er beklagelig at vi ikke får fulgt opp faglige anbefalinger.

Verdens rauseste velferdsstat, krever at vi har en integreringspolitikk som gjør at det lønner seg å gå jobbe.  Dette forslaget ville bidratt til at det lønte seg mer å jobbe. Og for å gjøre det klart arbeidsinsentivene i forslaget er selvfølgelig ikke rettet mot personer som allerede er eldre eller uføre, men mot personer som kommer arbeidsføre til landet i voksen alder, og som i dag lett kan passiviseres ved at de på grunn av de særskilte bestemmelsene i folketrygdloven har utsikt til en garantert minstepensjon uten noen egeninnsats.

Støre viser som ved 10 000-vedtaket på landsmøtet i 2015 at Arbeiderpartiet velger trygdelinjen i stede for arbeidslinjen ved å stemme ned dette forslaget. Norge trenger at alle som kan delta i arbeidslivet, faktisk deltar i arbeidslivet. Aps snillistiske tilnærming er ikke bærekraftig.