Pressemelding

Debatten om rammebetingelser i luftfarten ønskes velkommen. Finnmark fylkeskommune vil gjerne klargjøre status for rammebetingelsene for luftfarten, og hvordan rammebetingelsene virker inn på de kommersielle flyrutene på kortbanenettet.

Kommersielle flyruter

Siden 2015 har Widerøe redusert sitt tilbud med 11 prosent. Widerøe reduserte nylig flyrutetilbudet for innbyggerne i Vesterålen og Lofoten.  Finnmark kan få sitt flytilbud redusert i neste runde, om denne trenden fortsetter. Kommersielle ruter i Finnmark er i dag ruter mellom Tromsø, Alta, Hammerfest, Kirkenes og Vadsø. Ved at rutene er kommersielle betyr at det ikke betales offentlig tilskudd. Med andre ord drives rutene på egen regning. I Finnmark er avstandene store, og fly er ofte det eneste reelle alternativet ved reiser.

Avhengig av offentlig tilskudd

Luftfarten betaler flere avgifter til staten. Flypassasjeravgift, Co2- avgift, startavgift, kjøp av CO2 - kvoter hos EU og forbrukerne betaler økt merverdiavgift på flybillettene. En fjerning av avgifter vil være et effektivt virkemiddel for å styrke rammebetingelsene for luftfarten.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsens svar på dårlige rammebetingelser et at staten kjøper flyruter for over 700 millioner kroner, og at de offentlige flyrutekjøpene veier opp for de dårlige rammebetingelsene. Finnmark fylkeskommune ser annerledes på saken. Vi mener rammebetingelsene for luftfart må være så gode som mulig, slik at vi holder subsidieringa av flyrutene på et minimum.

Dersom regjeringa ikke bedrer rammebetingelsene for kommersiell luftfart vil en til slutt bare ha anbudsruter i distriktene. Målet må være å ha rammebetingelser som sikrer flest mulige kommersielle rutestrekninger, slik at det offentlige ikke bruker penger på noe som kan finansiere seg selv. Det vil bli kostbart for Finnmark fylkeskommune, dersom all flytrafikk i Finnmark må betales over fylkesbudsjettet, når fylkeskommunen overtar ansvaret for anbudsrutene.

Korte reiser straffes

Flypassasjeravgiften er flat, det vil si at du betaler like stor avgift, uavhengig av distanse. For de korte kommersielle flyrutene rammer flypassasjeravgiften hardere, da flyturene er kortere og dermed færre kilometer å dele avgiften på. En annen side er at flypassasjeravgiften utgjør en større prosentvis andel av flybilletten på korte distanser enn på lengre distanser. Innretningen på flypassasjeravgiften må endres slik at de lange flyrutene betaler mer avgift, og at det gjøres en tilsvarende reduksjon på korte flyruter.

Aller helst burde flypassasjeravgiften vært fjernet på kortbanenettet, da det ikke er alternative transportmuligheter.

Dobbel Co2 - avgift

CO2 – avgiften og kjøp av Co2 – kvoter er en side av samme sak, dette betyr at flyselskapene betaler dobbelt for sine utslipp. Noe tyder på at staten bruker CO2 - avgiften for å få statsbudsjettet i balanse. Siden samferdselsminister Solvik Olsen entret samferdselsdepartementet har Co2 - avgiften økt med 85 prosent.  I framtida vil flyselskapene måtte betale mer for Co2-kvotene da det på sikt blir færre Co2-kvoter, og dermed vil prisen på kvotene øke dersom EUs totale utslipp ikke går ned.

Regjeringa glemmer sine egne innbyggere

Avgiftene på innenlands luftfart har de siste fem årene økt markant, mens den norske stat støtter utlandstrafikken med fritak fra CO2-avgiften og gir store rabatter i startavgiften for store fly som setter kursen ut av landet. Slik avgiftene er nå, er det reisende innenlands som betaler for at utenlandske selskap skal ha gode rammebetingelser. Regjeringa prioriterer vekst i utlandstrafikken på bekostning av folk og næringsliv i distriktene, dette er dessverre tilfellet under dagens blå regjering.

Rammebetingelsene må endres

Stortinget har sendt signaler til regjeringa om en endring i flypassasjeravgiften. Fra Finnmark vil jeg jobbe for å endre rammebetingelsene for kommersiell luftfart i distriktene, slik at luftfarten også i framtida kan driftes kommersielt. Flyavgiftene må endres til det bedre for distriktene, om ikke, så vil vi se ytterligere rutekutt på kortbanenettet.

Geir Ove Bakken, hovedutvalgsleder Finnmark fylkeskommune