Hver tredje med lite utdanning sitter hjemme i valg etter valg

90 prosent av dem som hadde stemmerett i de fire siste valgene, stemte i minst ett valg, men kun 45 prosent stemte ved alle valgene. Ti prosent av dem under 45 år som bare har gått grunnskolen, stemte i alle de fire siste valgene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Jevnt over er valgdeltakelsen høyere i valg til nasjonalforsamlinger enn i lokalvalg. Denne tendensen ser vi i Norge og Europa for øvrig. Noe av forklaringen på det er at lokale valg ikke oppfattes like viktige av velgerne. Fylkestingsvalgene har den korteste historien og den laveste valgdeltakelsen. 

I perioden frem til midten av 1960-tallet viste valgdeltakelsen stort sett en stigende tendens. Den høyeste deltakelsen målt ved et kommunestyrevalg var i 1963, da deltok 81 prosent. Den høyeste deltakelsen målt i et stortingsvalg var i 1965: 85 prosent. Valgdeltakelsen i stortingsvalgene har sunket siden den gang: Deltakelsen har ikke vært over 80 prosent siden 1980-tallet.

Valgdeltakelsen i kommunestyrevalgene har etter toppen på 1960-tallet vist en fallende tendens. Fra slutten av 1980-tallet sank deltakelsen til under 70 prosent. Bunnoteringen var i 2003 da 59 prosent stemte. I 1975 ble det innført valg til fylkestingene. Valgdeltakelsen her har også vært synkende: Bunnoteringen var 56 prosent både i 2003 og 2015. Vi må tilbake til kommunestyrevalget i 1919 for å finne lavere deltakelse.  

Nordkapp 
Ved kommunestyrevalget i 2015 var det kun Hammerfest som hadde lavere valgdeltakelse enn Nordkapp. 50,9 prosent av dem som hadde stemmerett møtte fram i Nordkapp for fire år siden. Årsaken til den lave deltakelsen var at det ikke var spenning foran valget. Arbeiderpartiet ville få rent flertall i kommunestyret.