I sommer skal én av fem nordmenn ta opp forbrukslån
Lån til forbruk
Undersøkelsen baserer seg på forbrukslån spesifikt for sommeren 2018. Ifølge dataene selskapet har innhentet er forbrukslån til oppussing kategorien som er oppgitt flest ganger som låneinsentiv for nordmenn. 24 prosent av de som ønsker å ta opp lån vil bruke pengene på å pusse opp hjemmet eller feriehuset.
– Forbrukslån bør bare brukes som nødløsninger i husholdningsøkonomien, og ikke som kilde til lån for investeringer.
Det sier Elisabeth Realfsen, avdelingsdirektør i Finansportalen til Dinero.no. Den offentlige nettjenesten Finansportalen har som hensikt å gi forbrukeren makt ved valg av finansielle tjenester.
– Rent forbruk bør ikke finansieres med lån, legger hun til.
I Sverige er det sommerferie og bil/motorsykkel som har blitt oppgitt flest ganger, med respektive 20 prosent hver. I Finland er også reise samt kjøp av bil og motorsykkel den største motivasjonen for å ta opp forbrukslån, her representert med 19 prosent hver.
Rentenivå viktigste faktor
Felles for alle landene i undersøkelsen er at rentenivået er den mest avgjørende faktoren når vi skal ta opp forbrukslån. 58 prosent av de spurte i Norge mente lånets rente er veldig viktig. Dette er dog fremdeles noe lavere enn hos nabolandene. I Sverige og Finland ligger nivået på henholdsvis 62 og 64 prosent.
– For at en investering skal være lønnsom må den årlige avkastningen være større enn lånerenten, og med slike renter blir lønnsomhet umulig, mener Realfsen, som legger til at renten på forbrukslån gjerne ligger på mellom 11 og 25 prosent.
For nordmenn er også bankens omdømme og kundeservice avgjørende. Henholdsvis 38 og 39 prosent av låntakerne oppga at dette er veldig viktig. Forsinkelsesgebyr – altså gebyret man pålegges dersom man betaler avdrag for sent – er det minst viktige når nordmenn tar opp lån. Kun 21 prosent mener dette er en viktig faktor.
Halvparten tar opp lån hos sin dagligbank
Halvparten av de uttalte låntakerne oppgir at de mest sannsynlig kom til å ta opp lån fra sin nåværende bank eller långiver. 17 prosent ville overveie å bytte bank for å ta opp forbrukslån, og 11 prosent oppga både nåværende bank og ny bank som en mulighet.
– Skal du gjøre det dyrt, bør du i alle fall gjøre det billigst mulig. Rentene på et forbrukslån på 50 000 kroner ligger med få unntak mellom 11 og 25 prosent. Med så store prisvariasjoner bør du på ingen måte ta for gitt at tilbudet fra banken din er konkurransedyktig, sier Realfsen.
Usikret gjeld i vekst
Per i dag har nordmenn i omtrent 100 milliarder i usikret gjeld. Denne typen gjeld får man av å ta opp forbrukslån, bruke kredittkort og lignende. Boliglån, billån og lignende type lån med pant i eiendom og -deler regnes ikke som usikret gjeld.
Til sammenligning har vi rundt 3000 milliarder kroner i boliggjeld. Selve forbruksgjelden utgjør rundt tre prosent av den totale gjeldsgraden for norske husstander. For å sette det i perspektiv utgjør usikret gjeld derimot 14 prosent av de samlede renteutgiftene.
– Den usikrede gjeldsveksten er både uheldig og uforståelig, og skjer i en tid da vi som samfunn har hatt både full sysselsetting og reallønnsvekst, og i det helte tatt har hatt bedre råd enn noen sinne. For meg er det et mysterium hvordan vi da ender opp med å ta opp stadig mer i lån uten sikkerhet, sier Realfsen i Finansportalen.
