Voldsutsatte samer ber ikke om hjelp
Personer med samisk bakgrunn som opplever vold i nære relasjoner, søker i mindre grad enn andre nordmenn hjelp fra det offentlige.
Sammen med Ann-Kristin Finstad har Ingvil Thallaug Øverli intervjuet ansatte i politi, helsetjeneste og sosialtjeneste fra områder med befolkninger som tradisjonelt har hatt og også idag har en samisk befolkning. Erfaringer og utfordringer de opplevde i arbeid med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, årsaker og hva som kan gjøres for å utvikle dette arbeidet, ble diskutert.
--En av de viktigste årsakene til at personer med samisk tilknytning ikke melder fra om vold er at de mangler tillit til storsamfunnet, forteller prosjektleder Solveig Bergman, ifølge Forskning.no.
Fornorskningspolitikken ble institusjonalisert i lovgivning og praktisk politikk fra midten av 1800-tallet. Samisk språk, historie og etnisk bakgrunn ble på flere steder og i mange slekter brakt til taushet, noe som blant annet resulterte i tap av språk og identitet.
Samtlige av deltakerne i studien opplevde det som vanskelig å stille direkte spørsmål om vold i møte med samiske brukere, men av ulike grunner.
De største problemene forskerne selv møtte i arbeidet med rapporten skyldtes, ifølge Ingvil Thallaug Øverli, at temaet er så sensitivt og tabubelagt. Det at de fikk med seg en person med samisk bakgrunn i rekrutteringsarbeidet og som med-moderator var en stor fordel, mener hun.
Deltakerne ble rekruttert fra fire geografiske områder med befolkninger som tradisjonelt har vært samiske; to nordsamiske områder, et lulesamisk område og et sørsamisk område.
