Olsen: - Finnmarksloven, vårt felles eie
Ingalill Olsen, stortingsrepresentant for Finnmark Arbeiderparti, har i et leserinnlegg skrevet at Finnmark Arbeiderparti klarte å lande et kompromiss om Finnmarksloven da den ble vedtatt. Utgangspunktet var like rettigheter for alle og felles eie.
--Finnmark Arbeiderparti ønsker ikke en oppsplitting av fylket da, og det ønsker vi fortsatt ikke, har Olsen skrevet i leserinnlegget publisert i Radio Nordkapps portal.
Finnmarksloven ble vedtatt i Stortinget og trådte i kraft 1.juli 2006. Det førte til at nesten all grunn i Finnmark ble overført til Finnmarkseiendommen og til finnmarkingene i fellesskap.
--Finnmarkskommisjonen har ferdigbehandlet flere felt tidligere med betydelige eiendomskrav. Sis ute var Nesseby hvor et bygdelag krevde eiendomsretten på et stort område. Denne saken ble tatt til domstolen og Høyesterett konkluderte med at eiendomsretten ble i Finnmarkseiendommen. Stor var derfor overraskelsen da Karasjok fikk medhold i lokal forvaltning med knappest mulig flertall, med tre mot to stemmer, har Ingalill Olsen skrevet i leserinnlegget.
--Dette resultatet ble godt mottatt i Karasjok, noe jeg har forståelse for. Det er allikevel viktig å få avklart dette vedtaket rettslig, fordi det utfordrer Finnmarkslovens intensjon, ifølge Olsen.
Ingalill Olsen mener lovens intensjon er at alt areal skal forvaltes av alle finnmarkingene.
Olsen mener et scenario kan ende i det absurde når konsekvensen kan bli at Karasjok eier og disponerer sitt eget areal, men har like mye innflytelse som før i de andre kommunene i Finnmark.
