Dette styrer strømregningen din
Har du noen gang lurt på hvorfor du enkelte måneder får høye strømregninger, mens andre måneder er de umerkelig lave?
For det første består strømregningen av mer enn strømmen du betaler til kraftleverandøren. Som regel utgjør strømmen under halvparten av strømregningen. I tillegg kommer nettleie fra din lokale netteier og avgifter til staten som mva., elavgift eller elsertifikater. Nettleien er forskjellig fra netteier til netteier, men ligger i gjennomsnitt på rundt 30 øre/kWh. Mva. er cirka 28 prosent av regningen og elavgiften er for tiden 15,83 øre/kWh. Elsertifikat inngår i prisen fra kraftleverandøren, ifølge Ishavskraft.
På strømregningen er det nettleien som varierer minst i pris. I mange år har den i gjennomsnitt ligget mellom 25 til 30 øre/kWh. Det er imidlertid store forskjeller fra netteier til netteier, avhengig av driftskostnadene på nettet i området. Nettleien fastsettes av netteieren og kontrolleres den av NVE, slik at det ikke tas mer betalt enn lovlig.
Privathusholdninger i Nord-Norge er imidlertid fritatt mva., og i Nord-Troms og Finnmark slipper man også elavgift.
I 2018 var 95 prosent av all kraftproduksjon i Norge vannkraft. Det innebærer at strømprisene i Norge svinger i takt med mengden vann tilgjengelig til produksjon. Går vi inn i lengre perioder med tørt og varmt vær, stiger strømprisene, noe som er baksiden med vedvarende godt sommervær.
I Norge er andelen vindkraft lav, slik at den i utgangspunktet utgjør lite forskjell i prisbildet. I våre naboland derimot, som Danmark, er det mye vindkraft. Det gjør at vi likevel blir påvirket av vindkraft, siden utenlandskablene knytter oss sammen i det europeiske strømmarkedet, ifølge Ishavskraft.
En annen faktor som påvirker strømprisen i Norge, er råvarepriser og CO2-kvoter på kull og gass. Det produseres mye strøm fra kull og gass i Europa og siden vi er knyttet sammen i et felles marked, blir vi også påvirket av råvareprisene og kostnaden for å slippe ut CO2. De siste årene har CO2-prisen kanskje vært den viktigste prisfaktoren både for det europeiske og det nordiske kraftmarkedet.
